Ny forskning:
- Effekten av lakselus fra oppdrett på villaks overestimeres

Artikkelen er publisert i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Reviews in Aquaculture og er utført av dr. Solveig van Nes (Marine Prospects AS), professor Albert Imsland (Akvaplan-niva/UiB) og dr. Simon Jones (Pacific Biological Station, Nanaimo, eid av det canadiske Fisheries and Oceans - tilsvarende det norske Fiskeri- og havbruksdepartementet).

Basert på en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig og grå litteratur, samt relaterte datasett, indikerer dette, ifølge de tre, at effektiviteten av Trafikklyssystemet (TLS) og dets verdi for laksebevaring og akvakulturforvaltning bør forbedres.

- Bevisene viser at atferden til laksesmolt, vannstrømmer, temperatur og saltholdighet, og sannsynligvis predasjon, er viktige drivere for variasjoner i nivåene av frittsvømmende luselarver og hvor stor andel av disse som infiserer vill laksefisk langs den norske kysten, skriver de i den vitenskapelige artikkelen.

De mener dette understreker viktigheten av at disse variablene i større grad inkluderes i lakselus-modelleringen enn det som gjøres i dag.

- Bevisene indikerer at andre faktorer enn lusenivåer i fiskeoppdrettsanlegg driver lusedynamikken, og at nivåene av lus på ville laksefisk ikke utelukkende kan forklares med infeksjonspress fra oppdrettslus, skriver de.

Virke mot sin hensikt

Om det er slik at negative effekter av lakselus fra oppdrettsanlegg overestimeres, påpeker de at dette, stikk i strid med intensjonen, kan virke mot sin hensikt når det kommer til bevaring av villaks. Slik vil det kunne være om denne mulige overvurderingen gjør at andre avgjørende variabler som påvirker marin overlevelse hos laks, undervurderes eller overses.

De trekker også frem at deres gjennomgang av litteraturen viser en mangel på sammenheng mellom TLS-prediksjoner om effekter fra akvakultur på populasjonsnivå og de observasjoner av ville atlantiske laksebestander som gjøres.

- Dette understøtter ytterligere usikkerheter i dagens TLS, heter det.

- Grunnet TLS sin sentrale rolle som politisk beslutningsgrunnlag for regulering av lakseoppdrett i Norge kreves en større innsats for å sikre at dataene og forutsetningene som brukes av TLS, best mulig reflekterer dagens kunnskapstilstand, skriver de.

• Les også kronikk fra forskerne på E24

-  Avgjørende at en større del av tilgjengelige forskningsresultater tas i bruk

- Deler av forskningsresultatene som vi viser til er offentlig tilgjengelig og kvalitetssikret gjennom såkalt «fagfellevurdering» Det innebærer at en allerede på kort sikt (umiddelbart) kan redusere usikkerheten i TLS ved å inkludere denne kunnskapen, spesifiserer dr. Solveig van Nes i en kommentar til Kyst.no.

- Eksempelvis demonstrer et betydelig antall publiserte studier (de fleste publisert før TLS ble tatt i bruk) at mer enn halvparten av lusen faller av eller dør før den rekker å gjøre skade på fisken den har infisert. Dette er grunnleggende lusebiologi, påpeker hun.

Hun sier at det i deler av vurderingsgrunnlaget i dagens system antas at all lus som infiserer en laks overlever.

- I praksis innebærer det at lusepåvirkning og sannsynlig dødelighet hos villaks overestimeres betydelig, forklarer hun.

Trafikklyssystemet skulle gi forutsigbarhet og bærekraftig vekst

Medforfatter, professor Albert Imsland, sier at kontroll av lakselusnivåer på fisk i oppdrettsanlegg er et svært nyttig verktøy for å forhindre både helseproblemer hos fisken i anleggene og potensielt negative effekter på villaks.

- Forskere, oppdrettere og myndigheter er enige om dette. Men et viktig poeng er at forvaltningssystemet ble implementert for å sikre bærekraftig vekst og forutsigbarhet for fiskeoppdrettere. Så når det nåværende systemet i noen tilfeller resulterer i estimert «høy negativ påvirkning», selv når lusenivåer og fiskeantall i noen områder er rekordlave, viser dette behovet for justeringer og potensialet for forbedringer av systemet. For tiden overvurderer systemet sannsynligvis effekten av lus fra oppdrettsanlegg på villaks, sier han til Kyst.no.

Tredje medforfatter, dr. Simon Jones fra canadiske Pacific Biological Station, ønsker ikke å gå så langt som å si at TLS ikke bør tas i bruk som et verktøy for lusestyring.

- I vår gjennomgangsartikkel fokuserer vi ikke på hvor passende TLS er. Enten det er passende eller ikke, er TLS tatt i bruk som et verktøy for lusestyring på oppdrettslaks for å minimere potensielle negative effekter på villaks. Derfor fokuserer vår gjennomgang heller på hvordan nytten av TLS, som en guide for beslutningstaking angående bevaring av villaks, vil bli forbedret ved å sikre at data og antakelser best mulig gjenspeiler dagens vitenskapelige kunnskap. Dette var hovedmålet med manuskriptet vårt, sier Jones.