Kystpodden:
– Vi slaktet den første laksen i garasjen
– Har du, kjære leser, hørt om noen som har jobbet hardt i 10 år uten å få lønn? Da må du høre historien til Åsta og Rolv Haugarvoll.
Ekteparet snekret sine egne merder i 1978, slaktet den første laksen i garasjen og levde på Åstas lærerlønn de første ti årene.
– Det var smalhans, men vi er her ennå, smiler Rolv Haugarvoll.
«Kystpodden» har møtt det vitale paret i Strandebarm i Hardanger, på plassen der dagens Lingalaks hadde sin spede begynnelse.
Bussjåførens råd

Åsta og Rolv jobbet som lærere begge to, men hadde lyst til å satse på noe som kunne gi arbeid til unge i bygdene langs fjorden. Og det var bussjåføren i bygden, Magne Bolstad som satte Rolv på ideen om lakseoppdrett. Det er fremtiden, sa sjåføren som allerede var begynt å sysle med yngelproduksjon, og som senere skulle bli landets mest lønnsomme oppdretter. Og han fikk rett. (Se for øvrig Kystpodden med Erlend Waatevik, der han forteller mer om Magne Bolstad, red.anm.).
Første visningssenter
Lingalaks-gründerne kan se tilbake på et aktivt yrkesliv som har resultert i stor verdiskaping. Men det har ikke påvirket det jordnære paret synlig. Åsta har de siste årene jobbet mest med selskapets visningsanlegg der hun har vært aktiv med alt fra planlegging, matservering og guiding. Rolv har overlatt roret som leder til sønnen Erlend, og nyter hverdagen enten det er å ta et tak i bedriften eller det er å gå på hjortejakt.
Hør Åsta og Rolv fortelle mer i lørdagens sending av «Kystpodden».
Hør og se på Kyst.no/kystpodden eller Spotify
– Aldri en lørdag uten
Les flere saker om Kystpodden:
-
– Næringens omdømme er i fritt fall
– I naturen er laksen svømmeatlet, rovdyr og individualist. I oppdrett har vi gjort den til en stimfisk, som svømmer i ring og lever på vegetarkost. Vi gjør ikke det ustraffet, mener Trygve Poppe. Veterinærpioneeren er lørdagens gjest i Kystpodden.
-
Mjølkebilsjåføren som vart lakseoppdrettar
– Turen gjekk først til Erling Osland for å sjå korleis han fekk ørretyngelen til å vekse i innhegningane som han hadde laga i sjøen. Deretter gjekk turen til Olav Svendsen på Bømlo for å sjå på dei firkanta flytemerdane han hadde laga.
-
Solgte konsesjonene for å starte på nytt
Ivar Refsnes har videreført familien sin sjømattilvirksomhet i 3–4 generasjoner. De siste 40 årene har laks vært sentralt. Men nå har Ivar solgt konsesjonene for å starte på ny. Hvorfor? Det får du vite i denne sendingen av «Kystpodden».
-
Lot pappaen få beholde halvparten av barna
Det er få praktiske eller teoretiske hindringer som stopper denne mannen. En tusenkunster som er vant til å få tingene til bare du er sta og kreativ nok. Som da han startet avl på rognkjeks.
-
– Det du lærer på BI, kan eg lære deg på ein føremiddag
Etter tiår med suksessen «SALMA», vel Olav Svendsen å setje punktum. Han har hausta titals prisar og mykje heider. Men heider var det lite av då han fortalde far sin at han ville begynne på BI. – Det du lærer på BI, kan eg lære deg på ein føremiddag, var svaret.
-
Dirigerte loddebåt fra fødestuen
Tove Berge har alltid gitt mye av seg selv. Det toppet seg da hun som logistikkansvarlig ventet en båtlast med lodde som skulle brukes som laksefôr. Kvelden før ble hun hasteinnlagt på sykehus på grunn av komplikasjoner, men det første hun ba om da hun våknet fra narkosen var en telefon.
-
– Jeg er gammel og vi har dårlig tid
Legendariske avlsforsker og genetiker Harald Skjervold ga en klar instruks til sin student Arne Kittelsen. Finn en lokasjon for en ny avlsstasjon. – Jeg er gammel og vi har dårlig tid, var beskjeden.
-
Dysleksi stoppet ingeniørstudiet
Han konstruerte Vikingmerden – det første, moderne stålanlegget for lakseoppdrett. Det ble en stor suksess. Han har 7–8 patenterte teknologiske nyvinninger på merittlisten. Men ingeniørutdanningen ble det ikke noe av. – Jeg hadde dysleksi, forteller Knut Vangen.
-
Høvdingen som sette spor
– Eg skulle ikkje ha vore her i dag, fortel gründer og oppdrettsveteran Reidar Holmefjord når «Kystpodden» ber han om å fortelje om sitt liv og virke. Det var dramatiske timar då han som tolvåring rodde brislingfiske med far sin og vart rent i senk av ein fiskekuttar.
-
– Fikk 5000 kroner for 3 års arbeid
Da far og to brødre begynte å sysle med planer om fiskeoppdrett, var det ikke penger som var drivkraften. Vi er på Frøya, året er 1972 og pappa Edvin og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval snekrer sine første merder. Det ble starten på et oppdrettseventyr.