Kyst.no følger fremleggelsen av havbruksmeldingen torsdag. Her presenteres den av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Havbruksmeldingen: Vil utrede avgift for utslipp av lakselus

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss la torsdag frem havbruks­meldingen. Under kan du se de viktigste punktene. 

Publisert Sist oppdatert

– Norsk havbruksnæring har hatt en voldsom utvikling og vekst, og skaper verdier og arbeidsplasser langs kysten. Havbruk er i dag vår nest største eksportnæring, og det er viktig at norsk sjømat har et godt omdømme. Med veksten har det også kommet utfordringer, særlig knyttet til miljø og fiskevelferd. Disse utfordringene må løses raskt. Vi ser at dagens reguleringer ikke gir gode nok insentiver for bærekraftig drift. Regjeringen foreslår derfor et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. 

Stortingsmeldingen beskriver hvilke grep regjeringen vil gjøre for at akvakulturnæringen også fremover kan skape verdier fra havet og bidra til levende lokalsamfunn langs hele kysten.

– Regjeringen vil utvikle akvakulturnæringen og legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Da må vi modernisere havbrukspolitikken. Hovedgrepet i stortingsmeldingen er at vi først og fremst vil regulere hvordan produksjonen påvirker miljø, fiskehelse og -velferd, og ikke hvor mye som produseres. Dette er også i tråd med Havbruksutvalgets rapport, sier Sivertsen Næss. 

Regulerer lusepåvirkningen

Regjeringen skriver det er et viktig mål for dem å sikre akseptabel påvirkning fra lakselus. 

- Justering av maksimalt tillatt biomasse (MTB) på selskapsnivå er et lite treffsikkert virkemiddel. Regjeringen legger derfor opp til å regulere lusepåvirkningen gjennom omsettelige kvoter for luseutslipp. Kvotene skal fastsettes på bakgrunn av hva naturen faktisk tåler i et gitt område. Alle som driver med produksjon av laksefisk skal omfattes av kvotesystemet. Omsettelig kvoter vil legge til rette for fleksibilitet for aktørene og kostnadseffektiv reduksjon av utslipp i det enkelte området, mener de.

– Vi vil at utslipp av lakselus skal ha en direkte kostnad for oppdretterne. På den måten skal det bli mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning. Dette vil gi en mer treffsikker regulering av næringen, sier Sivertsen Næss. 

Fjerne mengdebegrensning i akvakulturtillatelsen

Dagens mengdebegrensning på selskapsnivå gjør ifølge regjeringen at aktørene har få insentiver til å utvikle, investere i og ta i bruk mer miljøvennlige produksjonsmetoder. 

- Slik bidrar mengdebegrensningen til å bremse verdiskaping, innovasjon og teknologiutvikling i akvakulturnæringen.

Ved å innføre det regjeringen kaller en mer treffsikker regulering av lakseluspåvirkning, mener de det ikke lengre være behov for en mengdebegrensning på selskapsnivå. 

- Fjerning av mengdebegrensningen i akvakulturtillatelsen innebærer at aktørene i større grad selv vil kunne velge hvordan de vil innrette seg etter de nye lusereguleringene. De som tar gode grep, vil kunne øke sin produksjon.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss presenterer havbruksmeldingen.

Det vil fortsatt være krav om tillatelse for å drive med akvakultur. Akvakulturtillatelsen skal gi rett til akvakulturproduksjon på et bestemt geografisk område, men vil ikke inneholde begrensning på mengde eller art. 

- For å tilrettelegge for mest mulig hensiktsmessig fordeling av fellesskapets ressurser, vil regjeringen at nye tillatelser etter akvakulturloven skal tildeles gjennom auksjon, heter det.

Avgift på tapt fisk

Regjeringen skriver at behandling mot lakselus er en av hovedgrunnene til dårlig velferd og høy dødelighet hos oppdrettsfisk. For å forhindre at arbeidet med å redusere utslippene av lakselus går på bekostning av fiskevelferden, foreslår regjeringen å innføre en avgift på tapt fisk.

– Vi har over lengre tid sett at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok. I dyrevelferdsmeldingen satte vi en konkret målsetting om å få dødeligheten ned mot fem prosent. Vi følger nå opp med å innføre en avgift på tapt fisk. Vi vil sette avgiften lavt i starten, og eventuelt øke den etter hvert. Målet er at fiskevelferden blir så god at de fleste slipper å betale avgiften, sier Sivertsen Næss.

- Oppsummert legger regjeringens forslag til rette for at det blir mer lønnsomt å produsere med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd. Dette innebærer at aktørene i stor grad vil kunne påvirke mulig-hetene for vekst for eget selskap. Redusert lakseluspåvirkning og bedret velferd vil i tillegg være positivt for næringens omdømme. Systemet som foreslås er teknologinøytralt, og legger opp til at aktørene kan ta i bruk de løsninger de selv finner mest hensiktsmessige, skriver de.

Stortingsmeldingen presenterer et overordnet rammeverk for ny havbruksregulering. Meldingen er nå oversendt Stortinget. Etter at Stortinget har behandlet meldingen vil forslag til endring i regulering høres på vanlig måte.

Hovedforslag i meldingen

  • Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer.
  • Regjeringen vil regulere akvakulturvirksomhet ut fra faktisk påvirkning, samt sørge hensiktsmessig fordeling og utnyttelse av samfunnets knappe ressurser.
  • Regjeringen legger opp til å regulere påvirk­ning fra lakselus med et kvotesystem med omset­telige kvoter for utslipp av lakseluslarver. Samlet kvotenivå vil settes ut ifra naturens tåleevne, i tråd med miljømålet.
  • Alle som driver produksjon av laksefisk, skal omfattes av kvotesystemet. Kvoten foreslås fastsatt per reguleringsområde, uten muligheter for utnyttelse eller omsetning på tvers av områdene. Dette fordi de samlede kvotene må fastsettes på bakgrunn av hva naturen rent faktisk tåler i det enkelte reguleringsområde.
  • Regje­ringen vil parallelt utrede en avgift på utslipp av lakseluslarver.
  • Ettersom regjeringen foreslår en mer treff­sikker regulering av lakseluspåvirkning, er det ikke lenger behov for en mengdebegrensning på sel­skapsnivå. Regjeringen mener at mengde­begrensningen på lokalitetsnivå best ivaretas gjennom annet relevant regelverk, og foreslår der­for at mengdebegrensningen i akvakulturtil­latelsen oppheves når nytt system for lakselus­regulering er innført.
  • Det vil fortsatt være krav om tillatelse etter akvakulturloven for å drive med akvakultur. Akva­kulturtillatelsen skal etter forslaget gi rett til akva­kulturproduksjon i et bestemt geografisk område, men vil ikke inneholde mengde- eller artsbegrens­ninger.
  • Dagens akvakulturtillatelser vil konverteres til én tillatelse per lokalitet.
  • Aktørene må fortsatt oppfylle øvrige reguleringer og vilkår etter relevant regelverk for å kunne drive akvakultur. Det kan fortsatt settes mengdebegrensning etter relevant regelverk.
  • For å tilrettelegge for hensiktsmessig for­deling av fellesskapets ressurser, foreslår regje­ringen at nye tillatelser etter akvakulturloven skal tildeles gjennom auksjon.
  • Det skal fortsatt legges til rette for en koordinert saksbehandling av søk­nader til etablering og drift i henhold til relevant regelverk.
  • Systemet som foreslås er teknologinøytralt, og legger opp til at aktørene kan ta i bruk de løsninger de selv finner mest hensiktsmessige.
  • For å hindre at arbeidet med å redusere utslipp av lakseluslarver går på bekostning av oppdrettsfiskens helse og velferd, ser regjeringen behov for insen­tiver til helse- og velferdsmessig forsvarlig drift. Regjeringen foreslår derfor å innføre en avgift på tapt fisk. En avgift på tapt fisk vil også øke insen­tivene for å forebygge rømming. Det foreslås at avgiften settes lavt i starten, for så eventuelt å økes etter hvert.
  • Tilgang på tilstrekkelig egnet areal er en forut­setning for å drive akvakultur, og det er begrenset tilgang på slike arealer. Regjeringen vil legge til rette for et godt kunnskapsgrunnlag for helhetlig arealplanlegging for akvakultur. Videre vil regje­ringen utarbeide og fastsette statlige planretnings­linjer for planlegging i kystnære sjøområder.