Kystpodden:
– Arbeidskontrakt fikk jeg aldri
Målfrid Steinsbø hadde utdannet seg til lærer, men skulle bare hjelpe ektemannen Odd et par dager med å flytte inn i kontorlokalene til nyopprettede Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). Det var i 1978. Hun ble med gjennom hele historien til «the bitter end» i 1991.
– Jeg gjorde alt. Var sekretær, møtereferent, laget møtemat og serverte kaffe. Men etter hvert jobbet jeg med det jeg syntes var aller mest spennende, nemlig salg og markedsføring, forteller Målfrid til «Kystpodden».
Hun velger å huske de gode årene som ansatt i FOS, og ikke fokusere så mye på det vonde og dramatiske som skjedde da FOS ble slått konkurs i 1991. Men arbeidskontrakten fikk hun aldri.
– Nei, det bare ble slik. Jeg forlangte ikke en kontrakt, men burde ha gjort det, forteller hun med et smil.
Laksenæringens førstedame
Odd Steinsbø var den første og eneste direktøren i FOS sin historie. For senere generasjoner aktører i laksenæringen kan det være på sin plass å minne om FOS sin rolle som et markedsinstrument med lovfestet rett til all førstehåndsomsetning av laks. Det gjorde FOS til den mektigste aktøren i laksenæringen i nærmere 14 år. Og Målfrid var med, hele veien. I et sjeldent portrettintervju i Norsk Fiskeoppdrett før AquaNor i 1989, sier hun følgende:
– Det er nok dei som rynkar på nasen over at eg har ein slik framståande jobb i same firma som mannen min. Men eg elskar dette arbeidet og identifiserer meg med fiskeoppdrettarane. Eg føler også at eg har eit godt forhold til alle i FOS. Så eg har gjeve Odd beskjed på at dersom me to vert uvener og nokon må slutta, så vert det han som må gå …»
Hør historien til Målfrid Steinsbø i «Kystpodden» lørdag 2. november 2024 kl. 10.00.
Kyst.no/kystpodden
Eller på Spotify
«Kystpodden»
Høyr meg – Sjå meg
– Aldri en lørdag uten
Les flere saker om Kystpodden:
-
Høvdingen som sette spor
– Eg skulle ikkje ha vore her i dag, fortel gründer og oppdrettsveteran Reidar Holmefjord når «Kystpodden» ber han om å fortelje om sitt liv og virke. Det var dramatiske timar då han som tolvåring rodde brislingfiske med far sin og vart rent i senk av ein fiskekuttar.
-
– Fikk 5000 kroner for 3 års arbeid
Da far og to brødre begynte å sysle med planer om fiskeoppdrett, var det ikke penger som var drivkraften. Vi er på Frøya, året er 1972 og pappa Edvin og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval snekrer sine første merder. Det ble starten på et oppdrettseventyr.
-
– Det er som en god vin, du skal ha de rette algene
Han startet sin karriere som 17-åring. Femti år senere brenner han fortsatt for sitt livsprosjekt – oppdrett av blåskjell. «Kystpodden» har møtt Magne Hoem, blåskjellpionéren fra Rissa.
-
– Man skal aldri undervurdere flaks
– Du var vel overvettes interessert i fisk siden du begynte med fiskehelse? – Nei, det var to grunner til det, mannfolk og fylla.
-
Det skjedde på en bar i Bergen
– Vi var pengelens hele gjengen. Det var det ikke noe tvil om. Og bankene ville jo ikke være med, forteller vår gjest i «Kystpodden» Håkon Grande. Det var bakgrunnen for reisen til Bergen og møte med Per Grieg jr. I baren på Hotel Norge satt det en annen kar han dro kjensel på...
-
– Ferie? – Nei, det er for byfolk!
– Eg slutta skulen då eg var 14 år. Då sa far min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikkje var bruk for meir skulegang. Hadde det vore i dag, hadde barnevernet gripe inn, humrar ein humørfylt Arthur Marøy.
-
– Vi slaktet den første laksen i garasjen
– Har du, kjære leser, hørt om noen som har jobbet hardt i 10 år uten å få lønn? Da må du høre historien til Åsta og Rolv Haugarvoll.
-
- Jostein, du skal ta over Hydro Seafood!
Personalsjefen i Norsk Hydro var mer kommanderende enn spørrende da Jostein Refsnes i 1991 ble innkalt til kontoret for å få denne beskjeden: - Jostein, du skal overta Hydro Seafood.
-
– Eg sette foten i døra
– Han ville ikkje ha noko å gjere med verken meg eller Skretting. Han hadde kjøpt noko som ikkje heldt mål, meinte han. Då sette eg foten i døra. Det enda med ein god prat og han vart mangeårig Skretting-kunde.
-
– Denne bedriften får du aldri til å gå
Da Ragnar Grøntvedt begynte som sjef ved Frøya Fryseri i 1964 var beskjeden fra hans far klar: – Denne bedriften får du aldri til å gå.
