Kystpodden:
– Denne bedriften får du aldri til å gå
Da Ragnar Grøntvedt begynte som sjef ved Frøya Fryseri i 1964 var beskjeden fra hans far klar:
– Denne bedriften får du aldri til å gå.
Men der tok fader Grøntvedt feil. Ragnar gikk til oppgaven med ungdommelig pågangsmot og skapte det som skulle bli en mønsterbedrift for hele Fiskeri-Norge. Levendelagring av villfisk, og kontinuerlig helårsdrift var noe av nøkkelen til suksessen.

Frøya Edelfisk
Allerede i 1969 forela Ragnar Grøntvedt et forslag for styret i Frøya Fryseri om å etablere et selskap for lakseoppdrett. På nyåret i 1970 ble Frøya Edelfisk dannet og lakseeventyret hadde fått enda en knoppskyting på Frøya.
– Husk på at det allerede i 1973 var 22 selskap i gang med lakseoppdrett på Frøya. Hitra og Frøya sto den gangen for 25 % av oppdrettsnæringen i hele Norge, forteller Ragnar til Kystpodden.
Tilknappet Sunnmøringer
– Hvorfor ble nettopp Frøya og Hitra arnested for laksenæringen i Norge?
– Vi var opptatt av å dele erfaringer og kunnskap. Jeg var på det første organiserte oppdrettermøte i Sykkylven i 1970. I forkant av møtet så vi frem til et møte der vi kunne sette hverandre i stevne og høre om erfaringer fra andre steder. Men der vart vi skuffet. Sunnmøringene var ikke interessert i å dele erfaringer. Da vi reiste fra Sykkylven, sverget vi på at vi skulle dele erfaringer, erindrer Ragnar.
Hør «Kystpodden» lørdager kl. 10.00 på kyst.no/kystpodden og Spotify
– Aldri en lørdag uten
Les flere saker fra Kystpodden:
-
– Næringens omdømme er i fritt fall
– I naturen er laksen svømmeatlet, rovdyr og individualist. I oppdrett har vi gjort den til en stimfisk, som svømmer i ring og lever på vegetarkost. Vi gjør ikke det ustraffet, mener Trygve Poppe. Veterinærpioneeren er lørdagens gjest i Kystpodden.
-
Mjølkebilsjåføren som vart lakseoppdrettar
– Turen gjekk først til Erling Osland for å sjå korleis han fekk ørretyngelen til å vekse i innhegningane som han hadde laga i sjøen. Deretter gjekk turen til Olav Svendsen på Bømlo for å sjå på dei firkanta flytemerdane han hadde laga.
-
Solgte konsesjonene for å starte på nytt
Ivar Refsnes har videreført familien sin sjømattilvirksomhet i 3–4 generasjoner. De siste 40 årene har laks vært sentralt. Men nå har Ivar solgt konsesjonene for å starte på ny. Hvorfor? Det får du vite i denne sendingen av «Kystpodden».
-
Lot pappaen få beholde halvparten av barna
Det er få praktiske eller teoretiske hindringer som stopper denne mannen. En tusenkunster som er vant til å få tingene til bare du er sta og kreativ nok. Som da han startet avl på rognkjeks.
-
– Det du lærer på BI, kan eg lære deg på ein føremiddag
Etter tiår med suksessen «SALMA», vel Olav Svendsen å setje punktum. Han har hausta titals prisar og mykje heider. Men heider var det lite av då han fortalde far sin at han ville begynne på BI. – Det du lærer på BI, kan eg lære deg på ein føremiddag, var svaret.
-
Dirigerte loddebåt fra fødestuen
Tove Berge har alltid gitt mye av seg selv. Det toppet seg da hun som logistikkansvarlig ventet en båtlast med lodde som skulle brukes som laksefôr. Kvelden før ble hun hasteinnlagt på sykehus på grunn av komplikasjoner, men det første hun ba om da hun våknet fra narkosen var en telefon.
-
– Jeg er gammel og vi har dårlig tid
Legendariske avlsforsker og genetiker Harald Skjervold ga en klar instruks til sin student Arne Kittelsen. Finn en lokasjon for en ny avlsstasjon. – Jeg er gammel og vi har dårlig tid, var beskjeden.
-
Dysleksi stoppet ingeniørstudiet
Han konstruerte Vikingmerden – det første, moderne stålanlegget for lakseoppdrett. Det ble en stor suksess. Han har 7–8 patenterte teknologiske nyvinninger på merittlisten. Men ingeniørutdanningen ble det ikke noe av. – Jeg hadde dysleksi, forteller Knut Vangen.
-
Høvdingen som sette spor
– Eg skulle ikkje ha vore her i dag, fortel gründer og oppdrettsveteran Reidar Holmefjord når «Kystpodden» ber han om å fortelje om sitt liv og virke. Det var dramatiske timar då han som tolvåring rodde brislingfiske med far sin og vart rent i senk av ein fiskekuttar.
-
– Fikk 5000 kroner for 3 års arbeid
Da far og to brødre begynte å sysle med planer om fiskeoppdrett, var det ikke penger som var drivkraften. Vi er på Frøya, året er 1972 og pappa Edvin og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval snekrer sine første merder. Det ble starten på et oppdrettseventyr.