Kystpodden:
– Denne bedriften får du aldri til å gå
Da Ragnar Grøntvedt begynte som sjef ved Frøya Fryseri i 1964 var beskjeden fra hans far klar:
– Denne bedriften får du aldri til å gå.
Men der tok fader Grøntvedt feil. Ragnar gikk til oppgaven med ungdommelig pågangsmot og skapte det som skulle bli en mønsterbedrift for hele Fiskeri-Norge. Levendelagring av villfisk, og kontinuerlig helårsdrift var noe av nøkkelen til suksessen.
Frøya Edelfisk
Allerede i 1969 forela Ragnar Grøntvedt et forslag for styret i Frøya Fryseri om å etablere et selskap for lakseoppdrett. På nyåret i 1970 ble Frøya Edelfisk dannet og lakseeventyret hadde fått enda en knoppskyting på Frøya.
– Husk på at det allerede i 1973 var 22 selskap i gang med lakseoppdrett på Frøya. Hitra og Frøya sto den gangen for 25 % av oppdrettsnæringen i hele Norge, forteller Ragnar til Kystpodden.
Tilknappet Sunnmøringer
– Hvorfor ble nettopp Frøya og Hitra arnested for laksenæringen i Norge?
– Vi var opptatt av å dele erfaringer og kunnskap. Jeg var på det første organiserte oppdrettermøte i Sykkylven i 1970. I forkant av møtet så vi frem til et møte der vi kunne sette hverandre i stevne og høre om erfaringer fra andre steder. Men der vart vi skuffet. Sunnmøringene var ikke interessert i å dele erfaringer. Da vi reiste fra Sykkylven, sverget vi på at vi skulle dele erfaringer, erindrer Ragnar.
Hør «Kystpodden» lørdager kl. 10.00 på kyst.no/kystpodden og Spotify
– Aldri en lørdag uten
Les flere saker fra Kystpodden:
-
Det skjedde på en bar i Bergen
– Vi var pengelens hele gjengen. Det var det ikke noe tvil om. Og bankene ville jo ikke være med, forteller vår gjest i «Kystpodden» Håkon Grande. Det var bakgrunnen for reisen til Bergen og møte med Per Grieg jr. I baren på Hotel Norge satt det en annen kar han dro kjensel på...
-
– Arbeidskontrakt fikk jeg aldri
Målfrid Steinsbø hadde utdannet seg til lærer, men skulle bare hjelpe ektemannen Odd et par dager med å flytte inn i kontorlokalene til nyopprettede Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). Det var i 1978. Hun ble med gjennom hele historien til «the bitter end» i 1991.
-
– Ferie? – Nei, det er for byfolk!
– Eg slutta skulen då eg var 14 år. Då sa far min at fiskeoppdrett kom til å bli så stort at det ikkje var bruk for meir skulegang. Hadde det vore i dag, hadde barnevernet gripe inn, humrar ein humørfylt Arthur Marøy.
-
– Vi slaktet den første laksen i garasjen
– Har du, kjære leser, hørt om noen som har jobbet hardt i 10 år uten å få lønn? Da må du høre historien til Åsta og Rolv Haugarvoll.
-
- Jostein, du skal ta over Hydro Seafood!
Personalsjefen i Norsk Hydro var mer kommanderende enn spørrende da Jostein Refsnes i 1991 ble innkalt til kontoret for å få denne beskjeden: - Jostein, du skal overta Hydro Seafood.
-
– Eg sette foten i døra
– Han ville ikkje ha noko å gjere med verken meg eller Skretting. Han hadde kjøpt noko som ikkje heldt mål, meinte han. Då sette eg foten i døra. Det enda med ein god prat og han vart mangeårig Skretting-kunde.
-
Startet karrieren med å snekre sitt eget kontor
Dag Møller er en av de mest innflytelsesrike personene i oppdrettsnæringens tilblivelse. Han var sentral da oppdrettsloven ble utformet, og takket være han fikk næringen sine forskningsstasjoner i Matre og Austevoll.
-
- Vi mikset vår egen medisin i sementblander
Det Torild Lohne ikke vet om settefiskproduksjon er ikke verd å vite. Etter 43 år i Sævareid Settefisk har hun vært med på mye. Møt henne i denne utgaven av «Kystpodden».
-
Asylmottak for rømt oppdrettslaks
Det kom busslaster med skuelystne fra Bergen da professor Erik Slinde proklamerte asylmottak for rømt oppdrettslaks i elven der han er grunneier. Denne historien og flere får du i andre episode av kystpoddens møte med professoren.
-
– Vaksiner ble sett på som en vits
– Hadde vi ikke klart å utvikle vaksiner mot vibriose og furunkulose på slutten av 1980-tallet, hadde vi ikke hatt noen laksenæring i Norge.